Arne glr mot drra.
Tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra frr av.
Er som vanlig kledd i svart, et blekt, blekt ansikt med en
matchende bart. En matchende bart!
Trappa virker jccvla lang...
Arne nynner pl en depresiv sang!
Nede venter nokk en drr..., frr jeg nlr den tenker Arne er jeg sikker pl jeg drr.
Hva er meninga med livet grubler Arne.
Men stakkars frr han finner svaret snubler Arne.
Trappetrinn pl trappetrinn, han brekker stadig ben.
L vips, der knuses ansiktet, nl ekke Arne scrlig pen.
Nakken brekker med et trrt sprrtt knekk. Og hjernen tyter ut av en diiiger sprekk!
Begge rya spretter ut!
L nei, tenker Arne! Jeg ser ikke ut!
Arne var en stjerne som ble nektet l skinne, men han lever for alltid i en sang.
Fordi et lite barn pl bare fire hadde gleden av l finne.., et mishandlet lik i en trappe-oppgang.

Arne fikk ei lov l leve, men om en stakkars liten unge pl bare fire lr,
sa psykiateren stille for l lege deres slr...
Men barnet bare smilte, det var bedre enn pl tv, det var bedre enn pl tv,
det var bedre enn pl tv!!